Historie

Skriv ut PDF

Skånland kommune ble utskilt fra Trondenes i 1926. Kommunen har sitt navn etter gården Skånland som er gårdsbetegnelsen på Gnr. 16, der hvor Evenskjer ligger. Skånland kommune fikk sin nåværende størrelse fra 1.1.1964 da Skånland og Astafjord kommune ble slått sammen.

Opprinnelig tilhørte også et område på Rolløya - Sør-Rollnes Skånland kommune, men ved kommunesammenslåingen i 1964 ble dette overført til Ibestad kommune.

Fra slutten av 1860-årene grodde det opp et levedyktig handelssted på Evenskjærene, ”Skjærran”. Evenskjer var i lang tid det økonomiske sentret for distriktet, og Skånlandgården trakk mange fordeler av dette. Den sentrale plasseringen langs Tjeldsundet gjorde at Evenskjer ble anløpssted for kystruteskipene, fikk eget poståpneri og ble tidlig tilgodesett med veier.  Like etter århundreskiftet hadde det gamle handelsstedet på ”Skjærran” utspilt sin rolle i likhet med de fleste andre handelssteder langs kysten.   Etter første verdenskrig vokste det opp en tettbebyggelse lenger opp, i området rundt kirken.  At stedet fikk meieri for hele området var svært viktig. Dessuten kom der bank og en del spesialforretninger.  Etter at Skånland kommune ble skilt ut fra Trondenes i 1926, ble Evenskjer senter for kommuneadministrasjonen.   Delingsvedtaket ble godkjent 14. mai 1926 og trådte i kraft 01.07.1926 hvor Albert Isaksen fra Sandstrand ble valgt som Skånlands første ordfører.  Kommunen fikk nåværende størrelse etter kommunesammenslåing med Astafjord i 1964.  Den nye kommunen fikk navnet Skånland.  (kilde: Trondenes historie og Evenskjer historie v/H.Brun)

Astafjord som bestod av områdene fra Renså og nordover til Grovfjord ble i 1926 utskilt fra Ibestad kommune, og administrasjonsstedet var Grovfjord. Astafjord kommune hadde sitt navn etter Astafjorden -sundet mellom fastlandet og Andørja/Rolla som bl.a. fjordarmen Grovfjord har sitt utspring fra. Ved sammenslåeingen i 1964 hadde Astafjord 1126 innbyggere.
Utviklingen i fisket fra lofotloven av 1856 gjorde Ibestad til ledende kommune i det nye Troms fylke av 1866.  Kommunen stod ikke bare på sølvføtter gjennom sin solide sparebank, men nesten på gullføtter. Slik uttrykte amtmannen forholdet i 1881.  Da de alliertes seier i den første verdenskrig var i sikte, lokket utbyttet fra gode år i fisket til en hektisk opprustning som inflasjonen gjorde kostbar og som banken ikke hadde kapital til å finansiere. Banken sprengte seg på storstilt økning av sin kapital gjennom lån i andre banker.  I mai 1920 var sammenbruddet på trappene. Bankens sammenbrudd reduserte interessen for fellesskapet.  Det var midt i den nederlagsstemning krakket og kausjonsansvarene skapte at spørsmål om deling av kommunen på ny kom opp. Helt siden 1909 hadde felleskommunen Ibestad vært styrt fra Renså og  fra Gratangen.  Da øya i 1924 fikk ordføreren, var det gamle folkekommunen sprengt innenfra.  I 1926 ble Ibestad delt opp i flere små kommuner;  Ibestad, Andørja, Gratangen og Astafjord kommune.  Astafjord  var egen kommune fra 1926 til kommunesammenslåing med Skånland i 1964.  (kilde: Statsarkivet i Tromsø).

Den sammenslåtte kommunen hadde i 1964 totalt 3366 innbyggere, dette ble gradvis redusert framover til 1972 hvor den var 2943 innbyggere. Etter dette hadde kommunen sammenhengende vekst i folketallet fram til 1987 hvor det var 3534 innbyggere. I perioden etter dette har det vært en reduksjon i folketallet til 2855 pr. 1.1.2010.