Spørsmål/Svar Eiendomsskatt

18. august 2010

Spørsmål og svar

1. Hva vil besiktiger legge til grunn for verdivurdering?

 Svar: Indre og ytre forhold til eiendommen, byggeår, bygningens stand, kjente omsetninger i området for tilsvarende objekter. Det blir hovedsaklig gjort en utvendig befaring.

2. Jeg har store skader som takstmannen ikke kjenner til, spiller det inn på taksten?

 Svar: Ja, lever en skriftlig klage etter mottatt takstskjema hvor forholdene blir beskrevet, vedlegg dokumentasjon. Skadetakst eller bilder der det foreligger.

3. Taksten er alt for høy, dette synes jeg er urimelig, har dere gjort en feil?

Svar: Er taksten realistisk ved salg i et fritt marked uten heftelser på eiendommen? Hvis man mener taksten er for høy er det mulig å klage. Men hvis det viser seg at taksten er reell eller i verste fall for lav vil sakkyndig ankenemd vurdere dette på nytt. Klageren kan i verste fall ende opp med en høyere takst.

4. Naboen har fått en lavere takst enn meg, men har jo et større hus?

Svar: Det har blitt gjort en verdivurdering ut ifra hva markedet er villig til å betale for huset ditt. Derfor kan mange andre faktorer enn areal spille inn på verdien.

5. Jeg har en lavere verditakst fra 2 år siden, har dere gjort en feil?

Svar: Kanskje, er dette en lånetakst bestilt av banken vil den i mange tilfeller være lav for å gi banken større sikkerhet. En må huske at takster er ferskvare, så mye kan ha skjedd i mellomtiden. Kanskje markedet har utviklet seg.

6. Hytta mi er ikke mulig å selge pga. at den ligger på en tomt sammen med flere hytter. Vi har avtaler som binder oss så vi ikke får solgt.

Svar: Eiendomsskatteloven tar ikke stilling til privatrettslige avtaler. Eiendomsskatten på slike eiendommer må fordeles mellom de forskjellige eierne internt.

7. Jeg har en festet tomt. Hvorfor skal ikke grunneier betale eiendomsskatten?

Svar: Ved langsiktig festeavtaler, typisk for bolig og fritid, vil det være fester som må svare for eiendomsskatten.

8. Jeg har fått krav om å betale eiendomsskatt på en hytte jeg ikke eier, men grunnen er min.

Svar: Dette er pga. en privatrettslig avtale mellom deg og hytteeieren. Eneste måten å få denne avgiften over på hytteeier på papiret er ved å tinglyse hjemmelsovergang på eiendommen. Kan også skille ut en festet tomt eller punktfeste. Først når dette foreligger vil eiendomsskatten bli flyttet til riktig eier.

9. Kan jeg søke om fritak?

Svar: Noen eiendommer skal ha fritak, disse følger av eiendomsskatteloven § 5. Andre eiendommer kan få fritak. Hvilke eiendommer som kan få fritak, følger av § 7. Det er opp til kommunestyret å bestemme hvilke fritak det ønsker å gi etter paragraf § 7. Kommunen må likebehandle alle eiendommer i samme kategori.

 10. Hva er bunnfradrag?

Svar: Kommunestyret kan vedta bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer. Eiendommer som benyttes i næringsvirksomhet, herunder ”verk og bruk” omfattes ikke av ordningen med bunnfradrag.  Bunnfradrag må vedtas i forbindelse med budsjettbehandlingen, jf. eiendomsskatteloven § 10. Bunnfradraget kan vedtas som et bestemt kronebeløp eller som en prosentandel av eiendomsskattetaksten. Fradraget reduserer eiendomsskattetaksten før anvendelse av skattesatsen. Det er ikke gitt regler for størrelsen av bunnfradraget. Bunnfradraget skal tilordnes hver enkelt boenhet. Kommunestyret kan derfor i utgangspunktet fritt fastsette hvor stort bunnfradraget skal være, men slik at fradraget må være likt for alle boliger.

Kommunestyret tar hvert år stilling til bruk av bunnfradrag ved beregning av eiendomsskatt. Bunnfradraget påvirker ikke takseringsarbeidet. Administrasjonen må sørge for at det til enhver tid foreligger oversikt over selvstendige boenheter i kommunen som kan få bunnfradrag.

11. Kan jeg få utført en egen takst (godkjent takstmann) og kreve at den heller skal brukes?

Svar: Nei. Både meglertakst og kommunens eiendomsskattetakst har antatt markedsverdi som utgangspunkt. Når kommunen, gjennom sakkyndig nemnd, har fastsatt takst, har et overordnet mål vært å sikre likebehandling av eiendomsbesitterne. Dette er et forhold som meglerne ikke trenger å ta hensyn til, blant annet ved at de i mange tilfeller takserer potensialet ved en eiendom.

12. Hvordan kan jeg klage?

Svar: Når du som eier får tilsendt oversikt over takst og skatt, har du etter loven en klagefrist på tre uker. Du kan ikke klage på skattebeløpet, kun på grunnlaget/taksten. (Skattebeløpet for bolig- og fritidseiendommer er vedtatt av kommunestyret til 2 promille av grunnlaget/taksten etter bunnfradrag er trukket fra.)

Dersom eiendomsbesitter er uenig i skattegrunnlaget/taksten, må det fremsettes en SKRIFTLIG klage. Klagen må merkes tydelig med gårds- og bruksnummer, og evt. feste- eller seksjonsnummer. Klagen må inneholde en forklaring/begrunnelse på hvorfor du mener taksten ikke er korrekt. All relevant dokumentasjon må vedlegges, eks kopi av nylig avholdt takst, bilder av særskilte faktorer på eller i bygninger etc. Eiendomsbesitter/klager må kunne påregne at det gjennomføres ny besiktigelse, for å vurdere nye momenter, og bør stille seg disponibel for tilrettelegging for dette.

Klage på taksten vil i første omgang gjennomgås av administrativt, slik at eventuelle feil kan rettes. Den sakkyndige nemnda vurderer så klagene. Blir klagen tatt til følge, endres taksten. Opprettholdes taksten, oversendes klagen til sakkyndig ankenemnd (overskattetakstnemnda). Avgjørelsen her er endelig og kan bare overprøves av domstolene.

13. Hvordan skal jeg betale?

Svar: Eiendomsskatten kreves inn gjennom faktura, sammen med de andre kommunale avgiftene. Denne fakturaen må betales, selv om du er uenig i beløpet eller takseringen, og sender klage til kommunen. Hvis du får medhold i din klage, vil det du har betalt for mye, bli fratrukket fremtidige fakturaer eller tilbakebetalt