Ulike begrep og faguttrykk eiendomsskatt

18. august 2010

Fagutrykk

BRA (bruksareal)

BRA er det areal som ligger innenfor omsluttende vegger fratrukket piper, kanaler etc. som er over 0,5m2 (omsluttende vegger er yttervegger, eventuelle vegger mot naboleilighet eller felles del). Innvendige skillevegger måles med tykkelse inntil 0,5m.

Bruksnummer

Bruksnummer er en eiendomsbetegnelse og tar utgangspunkt i et gårdsnummer. Eiendommer får tildelt bruksnummer av kommunen i stigende rekkefølge etter hvert som de skilles ut. En eiendom betegnes derfor korrekt med kommunenummer (knr)/gårdsnummer (gnr) og bruksnummer (bnr). I tillegg kan det være festenummer (fnr) eller seksjonsnummer (snr).

Bunnfradrag

Bunnfradrag er et fast kronebeløp eller en prosentandel av eiendomsskattetaksten som skal trekkes fra skattetaksten. Eksempel på dette er en skattetakst på 1 000 000 kr med et bunnfradrag på 100 000 kr gir 900 000 kr i skattegrunnlag for beregning av skatt.

Etasjefaktor

Etasjefaktor blir brukt for å vekte verdien til de forskjellige etasjene i et bygg når det benyttes sjablong ved taksering. Typisk vil en kjeller ha mindre verdi enn en hovedetasje.

Festenummer

Når du har en hytte eller bolig som står på en festet tomt, betyr det at du leier tomten av grunneier og betaler årlig avgift til ham. Det er vanlig å feste bort tomter med eget bruksnummer også, fordelen (især for festeren) er at det ved frikjøp ikke kreves noen ny delingsforetning.

Fester

En festetomt er en del av en eiendom der det foreligger et leieforhold mellom en grunneier, og en fester/leietaker. Grunneieren krever inn en (som regel årlig) grunnleie. Leieforholdet er fastlagt i en festekontrakt. Festekontrakten sikres rettsbeskyttelse ved tinglysning. Grunneier gir om ikke annet er avtalt fester alle rettigheter som er nødvendig for det formål festeren skal bruke tomten for. Fester er juridisk ansvarlig for eiendommen og vil derfor bli ilagt eiendomsskatten.

Fritak

Noen eiendommer har krav på fritak etter § 5 i eiendomsskatteloven, andre eiendommer kan få fritak etter § 7. Eiendommer under § 7 må vedtas fritatt av kommunestyret.

Grunneier

Grunneier er den som er den faktiske eier av en grunneiendom. Grunneieren kan enten være en eller flere privatpersoner, en institusjon, et firma, en kommune, en fylkeskommune eller staten.

Gårdsnummer

Alle eiendommer har et gårdsnummer. Når det skilles ut underbruk av en eiendom får den nye Eiendommen samme gårdsnummer og et nytt bruksnummer.

Hjemmelshaver

Hjemmelshaver er den som står oppført i grunnboken som eier av matrikkelenhet. En hjemmelshaver kan både være en grunneier, en fester eller en seksjonseier. Hjemmelshaver trenger ikke nødvendigvis være den samme som den reelle eieren av matrikkelenheten. Hvis hjemmelshaveren er død, og det ikke er foretatt skifte eller overdragelse som ikke er tinglyst, må det formelle i forbindelse med eierskiftet ordnes. Det kan gjøres ved en skifteattest også kan den nye hjemmelsovergangen tinglyses.  

Indre faktor (IF)

Faktorer som er vesentlig for eiendommens verdi innenfor grensene. Dette gjelder husets alder og stand (vedlikehold med mer). Dette er forhold på eiendommen som vil påvirke verdien. Typisk standard, kvalitet og bygningens alder.

Ytre faktor (YF)

Faktorer som påvirker eiendommens verdi og har med spesielle forhold på eller utenfor eiendommen å gjøre. Typisk adkomst og høyspent over tomt. Ytre faktor kan benyttes for boliger og fritidseiendommer.

Kvadratmeterpris

Betegnelse brukt for å prise snittkostnader per kvadrat i en bygning. Ulike bygningstyper har ulike kvadratmeterpriser. Denne kvadratmeterprisen blir justert med etasjefaktor, indre faktor, sonefaktor og evt. ytre faktor.

Matrikkel

En matrikkel (lat. matricula = register) er et offentlig register over grunneiendommer. Matrikkelen er det nye systemet som har tatt over for RiksGAB og KommuneGAB. Her ligger eiendomsinformasjon registrert for hele landet.

Promille

Ved beregning av eiendomsskatt skal kommunestyre/bystyret bestemme seg for en promillesats. Denne kan settes fra 2-7‰, ved førstegangs innføring av eiendomsskatt skal den settes til 2‰. Kommunestyret har hvert år anledning til å justere promillen 2‰ opp eller ned.

Regningsmottaker

Hver eiendom i kommunen har oppnevnt en regningsmottaker. Forvalgt blir dette en av hjemmelshaverne, men eieren står fritt til å velge hvem som skal stå oppført uavhengig av rettigheter til eiendommen.

Sakkyndig nemnd

Denne nemnden skal vedta takstene foreslått av besiktigerne. De utarbeider og vedtar rammer og retningslinjer for takseringsarbeide. Sakkyndig nemnd er oppnevnt av kommunestyret.

Sakkyndig ankenemnd

Klageinnstanse for behandling etter at takstene er sjekket for faktafeil og åpenbare feilvurderinger av sakkyndig nemnd.

Seksjonsnummer

Seksjonering benyttes der en eiendom består av flere selvstendige eierenheter som selges hver for seg, og der det ikke er naturlig å dele eiendommen på vanlig måte ved en delingsforretning. Typisk leilighetsbygg i flere etasjer eller blanding av forretning og leiligheter i samme bygg.

Sjablongtaksering

Sjablongpriser gis til ulike bygningstyper/funksjoner. Disse sjablongene multipliseres med kontrollmålt kvadratmeter, etasjefaktor, Indre faktor (IF), ytre faktor (YF) og sonefaktor (SF).

Skjønn

Vurderingen gjort av besiktiger for å treffe omsetningsverdien. Selv om sjablongtakstene hjelper et stykke på vei ved grundig forarbeid, vil man uansett være avhengig av en skjønnsmessig vurdering for å kunne være sikker på å treffe omsetningsverdien. Skjønnet deles opp i to vurderingsforhold Ytre og Indre forhold.

Sonefaktor (SF)

Brukes for å justere prisforskjellen mellom forskjellige områder i kommunen. To identiske hus ville ellers kommet ut med lik sjablongtakst selv om de ligger på helt forskjellige plasser i kommunen